Deloppgave 3

1.

Informasjon hentet fra Mourad gruppe 4.

Wikipedia: Sokrates

Wikipedia er et wiki-basert leksikon eller encyklopedi som ble startet 15. januar 2001 av Jimmy Wales og Larry Sanger. (wikipedia: om) Noe av det som blir holdt frem som som noe positivt om widipedia, er at hvem som helst kan "oppdatere" informasjonen om de forskjellige emnene. "Det spesielle med Wikipedia er at «hvem som helst når som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel»." (wikipedia: om) Hvis du ikke er så nøye på kvalitetskontroll er dette fantastisk, men det er da veldig viktig å ta det du leser med en klype salt.

Geocities: sokrates

En oversiktelig side med informasjon om sokrates som person, samt hans lære og syn på saker og ting.Men, som med alle slike privat opprettet sider, er det viktig å dobbelt og- eller trippel sjekke informasjonen. (tenk kilde kritikk)

Bispehaugen: Sokrates

Dette er en artig side med mange små "faktasetninger" om sokrates. Noe er kanskje litt usakelig, men likevel morsomt å få med seg. "Sokrates var ikke særlig vakker. Han var liten å tykk, med utstående øyne og oppstopper nese. Min i sitt indre var hann "fullkomment herlig", ble det sagt." (Trine Røsand, Bispehaugen u.å.)

Filosofi

En svært omfattende side som inneholder informasjon om sokrates, og filosofi generellt. Siden er utarbeidet av Vegard Martinsen, en mann som har mer enn nok kompetanse til å skrive om filosofi, og som gjør det på en sakelig måte.

Idehistorie

Institutt for kulturstudier og orientalske språk. En side som tar for seg Idehistorien, og blandt annet omhandler gresk oldtid, og da også Sokrates' Forsvarstale. Siden er sakelig og informativ.

2.

Artikler om Sokrates funnet via
Norart(Norske og nordiske tidsskriftartikler)Artiklene er vurdert ut i fra følgende kriterier:
Troverdighet
Objektivitet
Nøyaktighet
Egnethet(NTNU Universitetsbiblioteket i Trondheim)

3.

Informasjon hentet fra Truls gruppe 4.

Opphavsrett:

"er den retten skaperen av et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk åndsverk har til verket. Opphavsretten oppstår automatisk når det skapte verket oppnår verkshøyde, og behøver ikke hevdes gjennom registrering eller lignende.
Det er heller ikke noe vilkår for å hevde opphavsrett at man merker utgivelser av verket med copyright-symbolet (©).
Når dette likevel ofte gjøres er det for å gjøre brukere av verket oppmerksom på opphavsretten, og de begrensninger den fører med seg med hensyn til utnyttelsen av verket. Opphavsretten verner verkets utforming, men derimot ikke ideer, teknikker, kunnskap eller metoder.
Det er måten ideene, kunnskapen og metodene kommer til uttrykk gjennom opphavsmannen skapende innsats som vernes, ikke ideene, kunnskapen eller metodene i seg selv.
Den som har skapt verket kan velge å la andre fritt få lov til å utnytte det, eventuelt at det kan utnyttes på visse måter og på nærmere angitte vilkår.
Han kan også velge å overdra opphavsretten helt eller delvis. Vernet er tidsbegrenset."

Kilde: Wikipedia

Åndsverkloven:

"Åndsverkloven (fullt navn Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.) av 12.mai 1961 er den sentrale loven innenfor rettsområdet opphavsrett. I tillegg til egentlig opphavsrett regulerer loven også de såkalte nærstående rettighetene, det vil si rettigheter som er nært relatert til opphavsrett. Viktige rettigheter innen denne gruppen er blant annet katalogvernet (inkludert databasevern), rettigheter til pressemeldinger og fotografirett."

Kilde: Wikipedia

4.

Troverdighet

Når man vurderer troverdigheten til en kilde er det ofte lurt å se på forfatteren og hvilke kvalifikasjoner / utdanning han eller hun har. Er forfatteren annerkjent innenfor det fagfeltet han skriver om og tilhører forfatteren en anerkjentDet kan også være lurt å se om det finnes uavhengige eksperter som har vurdert og/eller utalt seg om kilden. Hvis kilden finnes på nettet bør man også vurdere nettsiden den er lagt ut på.

kilde: Viko

Objektivitet

Det er viktig å vurdere en kildes objektivitet. En kilde som er partisk vil mest sannsynlig presentere kun en side av en sak, og kun trekke frem argumenter som støtter sin sak. Det kan også være lurt å sjekke som argumentene stemmer overens med fakta, her kan det være lurt å se når kilden først ble publisert, ettersom nå viten ofte forandrer det som tidligere var sett på som fakta. Hovedhensikten til kilden bør også vurderes, er hensikten å informere eller ligger det f.eks kommersielle interesser bak?

kilde: Viko

Nøyaktighet

Nøyaktighet omfatter blant annet når kilden ble publisert og hvor ofte den har blitt oppdatert. Det er også viktig at en nøyaktig kilde hennviser til andre kilder, som f.eks bøker, bibliotek og nettsider.Når mangår gjennom informasjonen som står i kilden er det lurt å legge merke til om det fakta som blir presenter eller om det er egne meninger og "synsing", og om informasjonen blir lagt frem på en presis og saklig måte.

Kilde: Viko

Egnethet

Når man finner en kilde som man har tenkt å hente informasjon ifra er det viktig å spørre seg selv om denne kilden er egnet for det emne man skal skrive om. Det kan også være lurt å se hvem kilden er beregnet på, f.eks er det et tungt språk beregnet på akademikere, eller er det lettfattelig og beregnet på allmennheten?

5.


Søkestategi:

informasjon hentet fra: http://www.ub.uib.no/prosj/dia/sokestrategi.htm

1. Ha en klar problemstilling.
Lettere å finne svar på problemstillingen om den er kort og presis. Vår er som følger:

"Hvordan har det seg at Sokrates og de andre store filosofenes lære blir husket og fremdeles setter sine spor i hverdagen flere tusen år etter det ble skrevet?"

2. Finn synonymer til problemstillingen. Gjerne oversett til engelsk:

"Why is Socrates and filosofi still relevant today, thousands of years after their words were written?"

3. Prøv å skriv rett inn i URL.
Eks www.socrates.com, www.sokrates.no, www.filosofi.no etc.
Eventuelt bruk kilder til leksikon, internett bibliotek o.l.5. Søk i emnekataloger.
Eks www.google.com, www.yahoo.no, www.kvasir.no.
Dette er oversiktelig og greit å finne frem til den informasjonen vi er på utkikk etter. Prøv flere forskjellige søkemotorer, ikke holde oss til den "første og beste".

6. Kildekritikk. Vær litt kritisk til hvem som har gitt ut informasjonen vi skal bruke. Sjekk kilder.

Svar på problemstilling:

Den amerikanske filosofen og pedagogen Matthew Lipman, mener grunnen til at vi lærer filosofi den dag i dag, er at gjennom filosofi, lærer vi oss å tenke og argumentere logisk og relevant.

Det sies at filosofi gir oss verktøy til å forstå, vurdere og velge. "Ved å drive med filosofi lærer man seg å bli mer presis, å lytte til andre, å åpne opp for andre muligheter. Det å måtte begrunne, samt vurdere om begrunnelsene holder er også nyttige ferdigheter. Dessuten tar filosofi utgangspunktet i studentenes egne spørsmål, kunnskaper og erfaringer, samt at de skal arbeide sammen med å finne svar. Det øker muntligheten i klasserommet og øker selvtilliten for mange studenter. De får erfaring med at de kan tenke og at andre hører på dem og bryr seg om det de sier".

Lærere er interessert i å gjøre studenter og elever ned i grunnskolen mer oppmerksomme og forståelsesfulle. Ved å føre en filosofisk samtale, må man konsentrere seg, flytte tankene vekk fra privatlivet vårt, og sette oss inn i andres følelser og meninger. Ved å gjøre dette, vil man altså bli en bedre person, med mer forståelse for andre mennesker, noe som igjen vil føre til mindre krangling og misforståelser mellom mennesker. Som Sokrates sa: "Rett innsikt gir rett handling, og rett handling gjør i sin tur mennesket lykkelig".
Derfor lærer vi om filosofi så mange tusen år etter at filosofenes lære oppstod.

6.

Informasjon hentet fra Veronica gruppe 4:

Sammendrag av kap. 5-7 i Bertnes, Pål A. (2005) Faglig informasjon på internett - kvalitet og kildekritikk. Oslo, Abstrakt forlag.

Kap. 5

Evaluering av informasjon på internettInformasjon hentet fra internett har den fordel at den er lett tilgjengelig, men er også mer usikker enn en skriftlig kilde. Når man skal evaluere informasjonen man har funnet er det flere faktorer man må ta hensyn til; kommer den fra en primær eller sekundær kilde? Er den original, eller er den bygget på andre kilder? Kan man regne med at det er en objektiv fremstilling? Man bør derfor undersøke om man kan finne ut hvem som har skrevet informasjonen, når den er skrevet, hvilken målgruppe den har og hvilke kilder forfatteren bygger på.

Kap. 6

Hvordan finne frem på nettetInternett har vokst seg mye større enn man først hadde forventet, og det er derfor viktig å vite hvordan man skal finne frem. En nettsides adresse, eller URL, kan til en viss grad fortelle noe om hvor siden kommer fra. Selve "navnet" på siden vil som regel si noe om hva man finner der. Man kan også ha domenenavn med landskoder, som .no (norsk), eller domener som indikerer en statlig institusjon (.gov), utdanningsinstitusjon (.edu) eller kommersialitet (.com), som forteller noe om siden. Det finnes også en rekke andre alternativer. Videre er det viktig å finne seg en god søkemotor for å finne frem til det man vil ha informasjon om. Det lønner seg å holde seg til en eller noen få større søkemotorer, og lære seg hvordan de skal brukes. De ulike søkemotorene kan ha ulike preferanser i forbindelse med hvilke søkemuligheter man kan velge.

Kap. 7

Praktisk metodisk fremgangsmåteNår man skal lete etter informasjon på internett er det viktig å ha oversikt over hva man faktisk leter etter. Vil man ha breddeoversikt eller dybdeoversikt over emnet? Når man så vet hva, så er det å avgjøre hvor: søkemotor, database, emnekatalog? Dette gir som regel seg selv ut ifra hva man er på utkikk etter.Søket bør vanligvis avgrenses for å minimalisere "støyen" i søkeresultatet, men noen ganger må man tvert imot utvide ved hjelp av trunkeringer og lignende. Hovedrådet er å være så presis som mulig, og bruke få søkeord.